Ikke mye skal til før jeg ikke lenger kjenner meg igjen. Det hender ofte at jeg tenker på det. Har jeg blitt for flink? Det er vel ikke helt ukjent at jeg gjennom Ungdomsskole og VGS kriget i toppen hos resten av deadline-arbeiderne. Lange dager på skolen som gjerne gikk ut mot kveld, og natt. Nå setter jeg meg faktisk ned og jobber med skolearbeidet, og skikkelig skal det gjøres. Gjerne lenge før deadline. Et eksempel på dette er at jeg, i forrige semester, hadde et emne hvor alle innleveringsoppgaver lå tilgjengelige. Det jeg gjorde var å frese gjennom alle øvingene som gjensto for de siste to månedene. For da fikk jeg jo enda mer tid til de andre innleveringene (?).
Greia er jo at den gangen jeg la innsats i skolearbeidet kun før deadline, hadde jeg alltid tid til alt annet! Nå er det umulig å “reservere” tid til andre ting enn skole, og da mener jeg umulig. Det er nesten litt synd. Har fått henvendelser om events noen mnd frem i tid. Et prosjekt her og der. Likevell ligger jeg lavt og ser an på hvordan skolearbeidet utvikler seg. Dette kan da umulig være sunt for noen?
Veldig morsom utvikling, men samtidig skremmende!
Jeg har mine teorier:
- jeg har blitt forhekset
- hypnotisert kanskje?
- jeg vet sannelig ikke…
- kanskje jeg bare har havnet på riktig sted?
