Den 7. juli dro vi tre studenter fra NTNU til Tyskland for å delta på IBMs EMEA BSRE 2010 ( Europe, Middle East and Africa, Best Student Recognition Event ) … Ved ankomst sjekket inn på Hotel Mercure Bristol ved Stuttgart Sindelfingen. Dette var et tredagers opplegg som foregikk på IBMs campuser. Blant annet hovedkvarteret i Ehningen, og labben i Boeblingen. Besøket hos IBM ble innledet av Martin Jetter, General Manager IBM Germany, hvor vi fikk en liten oversikt over hva IBM er, ståa idag, og fremtidig visjoner. Deretter med oppfølging av Dr. Martin Maehler, Manager University Relations, med videre presentasjon av hva IBM driver med og IBMs visjoner.

IBM i Tyskland er et av IBMs største satsninger utenfor moderlandet USA med 100-års jubileum i 2011.

Mange større navn var på programmet for disse tre dagene. Ingen tvil om at deltakerne ved denne eventen var noe priviligert som fikk møte alle disse folkene. I løpet av disse dagene fikk vi blant annet presentasjon av IBMs visjon om en smartere by (Smarter Cities) av Hans-Hermann Junge, Smarter Citites Executive. Dirk Wittkopp, Director IBM Germany R&D Lab, innledet besøket hos forsking- og utviklingslabben i Boeblingen. Etterfulgt av professor Marint Welsch’ presentasjon av Global Technolgy- og Global Innovation Outlook. To studier som går mye på å kartlegge forskning, utvikling og innovasjon innen flere tema som helse, miljø, IT etc. Viktig poeng han fikk frem var at; uansett hvor mye data en har, uansett hvor mye en vrir og vender på det. En kan med all forskning som grunnlag komme frem til en konklusjon om det vil utvikle seg videre. Likevell er det ingen fasit på hva som kommer til å skje. “640K ought to be enough for anybody” – Bill Gates.

Andre interessante tema som ble tatt opp var blant annet om 3D verden hvor vi fikk en demonstrasjon av en privatbolig(vel, en av IBM-ansattes bolig) som var satt opp for remote control. Alt som var tilkoblet strømnettet kunne styres via en nettleser, ELLER, på innsiden av Second Life verdenen. Ikke noe ny teknologi, men imponerende proof of concept. Blant annet var det implementering av smarte plantevanningssystem, låsmekanisme, intercom til mobiltelefon(denne må jeg bare ha), åpning og lukking av vinduer og garasje etc. Perfekt for late mennesker som meg *kremt*. Videre var det omvisning på datasenteret(kun testlabben da, alt fra gammel til nye servere;/), en Chip Test Tour med omvisning på chip labben, og presentasjoner om blant annet High Performance Computing og Data Streaming.

Dagene var todelt. Første del av det faglige med presentasjoner og forelesninger. Det var del to som ofte ble henvist til som “The fun part” (sitert vertene). Middagen dag1 ble servert ved en resturant i Boeblingen. Her var det rigget opp for fotballkamp, Tyskland mot Spania selvsagt (jeg heiet på Spani *kremt*). Utover mot natta var det mest mingling. Fun part dag 2 var middag servert ved Buddha Lounge i Stuttgart. Her fikk vi også muligheten til å stille spørsmål til sentrale IBMere, ledere av blant annet salg, finans, design og utvikling. Disse kveldene var det alt fra bli-kjent snakk til mer faglige diskusjoner og andre festligheter utover natta.

Aldri før har jeg blitt kjent med så mange mennesker, med samme interesse, på så kort tid. Dette var tre opplevelsesrike dager med mye interssant på planen. Veldig inspirerende presentasjoner, og ikke minst alt det sosiale med hele oppholdet. Tre dager gikk fort unna, og før man visste ord av det satt man på flyplassen i Stuttgart og venta på flyet hjemover. Spessielt husker jeg da IBMerne stilte seg opp og vinket farvell til oss da bussene rullet ut fra campus Boeblingen!

Når det er sagt. Tre eksamener igjen. Midt inni den travle eksamenstiden skal jeg ut på et ikke så lite, og lenge planagt ærend i Oslo(en liten pling update kommer sikkert). Pensumartikler er lastet inn i GoodReader og Instapaper klar for bilturen i passasjersetet.

PS. Liggher i senga og skriver dette mens søvn er fraværende.

Bildet er av WIREDs forise på iPade. Rå grafikk i den appen.

Da er tiden inne for å bestemme seg for om man skal satse videre på høyere utdanning, finne drømmejobben her og nå, eller sitte hjemme og slarske i noen år før man skal gå videre. For min del blir det høyst sannsynlig at jeg blir sittende på skolebenken minst 3 år til, om ikke 5++.

Valget fra grunnskolen til den videregående skolen var lett. Her var beskjeden klar. Velg noe av interesse. Skulle valgmulighetene være helt håpløse så var allmennlinjen en siste utvei. Så selvsagt valgte jeg Medier og Kommunikasjon. Foto, film, web og alt annet kreativt arbeid falt inn under dette faget. Trodde jeg. Det var i alle fall slikt det føltes. Frem til nå. Vg3 Medier og Kommunikasjon. Håpløst. Men det blir en annen sak.

Valget om videre utdanning er ikke like lett for alle. Noen vet hva de skal fortsette med, og til og med fått skoleplass allerede nå. Andre er noe usikre, mens noen ikke har peiling. Jeg derimot var ganske klar over studievalget, men hadde jeg fått samme informasjon for 1 år siden som jeg har fått nå. Så har valget vært noe annerledes, men ikke så spessielt annerledes.

Hvor er det det svikter? Er det veiledere og rådgivere som svikter? Eller er det elever som får alt inn med skje, og som snart ikke greier å spise selv? Er vi elever for dårlig til å oppsøke informasjon selv? Jeg kan jo ikke klandre noen rådgivere for å ikke presentere alle studiemulighetene for meg. Alle har jo i grunn fått fortalt hvor og hvordan man bør gå fram ved valg av videre studier. Som alle vet, eller burde vite, så er ikke rådgiverne noe allvitende skapninger. Den informasjonen de formidler er den samme informasjonen som man finner i informasjonsbrosjyrene som er tilgjengelig for alle.

Noen elever kan ha vært uheldige og fått feil informasjon om videre utdanning. Som da hindrer dem i å gå den veien de ønsker å gå. Mange har gode grunner for å beskylde rådgiveren for å feilinformere. Det er selvsagt muligheter for å reparere denne feilen. Men det resulterer en lengre vei å gå før man får nådd målet sitt. Noen har til og med gått tilbake til grunnskolen og sagt at det er der problemet lå. Hadde lærere og rådgivere på grunnskolen hatt bedre oppfølging, bedre opplegg og bedre informasjon om videre utdanning, hadde valget vært mye mye enklere nå.

I mitt tilfelle så har valgene vært bevisste. Jeg valgte bevisst å gå Medier og Kommunikasjon, og jeg har vært aktivt ute og sett mulighetene videre. Det var først nå da vi fikk servert ny informasjon om studier at jeg kunne ha tenkt meg å velge noe annerledes på fagene. En slik studieveiledning burde etter min mening ha kommet før man går inn i det siste løpet.

Uansett så har har man ikke muligheter til å spole tilbake tiden. Nå gjelder det bare å se mulighetene framover og gjøre det beste ut av det.

Lykke til med studievalget alle sammen!