… selv etter en lang fredag. Jeg skinte plutselig opp under en forelesning idag. Samtidig som det kom et lite “hihi” fra meg. Dette er grunnen. Det var da jeg så denne meldingen fra Kiyu:

hihi^^ Kiyu, jeg har satt av hele dagen! :]

Ikke mye skal til før jeg ikke lenger kjenner meg igjen. Det hender ofte at jeg tenker på det. Har jeg blitt for flink? Det er vel ikke helt ukjent at jeg gjennom Ungdomsskole og VGS kriget i toppen hos resten av deadline-arbeiderne. Lange dager på skolen som gjerne gikk ut mot kveld, og natt. Nå setter jeg meg faktisk ned og jobber med skolearbeidet, og skikkelig skal det gjøres. Gjerne lenge før deadline. Et eksempel på dette er at jeg, i forrige semester, hadde et emne hvor alle innleveringsoppgaver lå tilgjengelige. Det jeg gjorde var å frese gjennom alle øvingene som gjensto for de siste to månedene. For da fikk jeg jo enda mer tid til de andre innleveringene (?).

Greia er jo at den gangen jeg la innsats i skolearbeidet kun før deadline, hadde jeg alltid tid til alt annet! Nå er det umulig å “reservere” tid til andre ting enn skole, og da mener jeg umulig. Det er nesten litt synd. Har fått henvendelser om events noen mnd frem i tid. Et prosjekt her og der. Likevell ligger jeg lavt og ser an på hvordan skolearbeidet utvikler seg. Dette kan da umulig være sunt for noen?

Veldig morsom utvikling, men samtidig skremmende!

Jeg har mine teorier:

1. jeg har blitt forhekset
2. hypnotisert kanskje?
3. jeg vet sannelig ikke…
4. kanskje jeg bare har havnet på riktig sted?

Travle dager, travle netter, travle helger. Alltid travelt. Vårsemesteret 2010 startet for to uker siden for fullt med forelesninger, øvinger og innleveringer. That’s how I roll baby!

Steve Jobs dukket plutselig opp på bloggen min den 7. oktover 2009, og siden den gang har det ikke vært mye til aktivitet. Det var neppe hans tale som fikk meg til å logge av. Det var heller min kreative hjernehalvdel som gikk tom for batteri. Startkablene var slitte, og jeg har ikke fått tak i noen før nå.

Ved semesterstart høst 2009 fikk jeg muligheten til å være med på NTNUs “lille” campuskart-prosjekt. Litt jobbing måtte til. Mellom dagene stakk jeg ut og sprang rundt NTNUs områder i Trondheim med en GPS i hånda (dere kan lese om prosjektet her: http://ntnukart.wordpress.com/), som senere ble plottet inn i OpenStreetMap.org. Flying start, men det ble litt mer hektisk med skolearbeidet mot slutten. NTNUs områder har funnet veien til kartet, og jeg skal fortsette awesome-arbeidet dette semesteret også. Så om kort tid blir jeg å løpe rundt i Trondheim med GPS igjen

Mitt første semester var unnagjort 16.desember 2009 kl 1030. Det å reise seg fra den svette stolen i tennishallen borte ved Trondheim Spektrum den 16. desember var noe det herligste jeg har opplevd på lenge. Første delkapittel fullført, bokmerket skuvet godt inn, og boka slått hardt sammen. Nå var det bare å lene seg godt tilbake, sprette julebrusen, og nyte den fantastiske juleferien, hjemme! I år var jeg ikke å ravet rundt i Stasjonsfjellets lokaler, ei i Oslo City. Jul 2009 skulle skje hjemme!

Erfaring fra eksamenene sier noe som at, må man nilese til eksamen, da er man dømt til å feile. Hvis det er tilfelle så har ikke faget vært interessant nok, eller som andre ville ha sagt, da har man ikke jobbet nok med det. Vel, flere faktorer spiller kanskje inn. Men denne modellen besrkiver mine erfaringer for høsten 2009. En mindre produktiv periode. Mye å gjøre? Ja. Mye som skulle ha vært gjort? Ja. Gjort nok? Nei. Gått bra? Bedre enn ventet! Karakterene viser i alle fall at jegi kke har vært på latsida!

Snakk om dette semesteret, så ubeslutsom som jeg er. To obligatoriske fag + valg av perspektivemne + valgfrittfag, som i grunn skal utgjør 15 studiepoeng. På min ferd gjennom emnelista fant jeg ett fag som spratt opp og viste tydelig at det var tilstedet, Medienes Publikum (ala mediepsykologi). Som noen kanskje vet så gikk jeg tre år Medier og Kommunikasjon ved Ole Vig VGS før jeg tok turen mot NTNU. De tre emnene jeg endte opp med å velge mellom var Medienes Publikum, Pedagogisk Programvare og Innføring i medisin for ikke-medisinere. Mens jeg har grublet på dem fikk jeg høre både det ene og det andre:

• “What would BG do?” (BG: Bjørn Gunnar -> min mediepsykologi-/historie-/journalistikklærer fra VGS)
• zzzzZZzzz
• JA, TA MEDISIN!!!
• Medisin? Lege som koder?
• Pedagogikk Tri, pedagogikk…
• raaaandom

Jeg har lett for å interessere meg innenfor ting som egentlig ikke har noe med de typiske tingene jeg driver med. Vel, for å gjøre en lang historie kort. Jeg TROR jeg endte opp med Pedagogisk programvare + medisin. Ja, jeg tror. Vi får se da vettu.

Nå om dagen er det mange som venter på svar på mail, fra meg. Ja, ting går litt tregt akkurat nå, men det kommer seg

Uten å helt vite hvilket ord jeg skal sette på det. Så finner jeg denne videoen veldig dyp og rørende, men samtidig “opplysende”.

Steve Jobs’ 2005 Stanford Commencement Address

Anders, en medstudent, spurte meg under ex.phil seminar om jeg hadde hørt om Google Docs. Meg? Jeg? Jo, selvsagt hadde jeg hørt om Google Docs! Der satte jeg og bladde opp den ene av mine to dokumenter i Google Docs; notater fra første naturfagtime i førsteklasse på VGS. Jeg var jo selvsagt en aktiv bruker av Docs!

Noen dager før deadline fant Anders ut at vi kunne skrive oppgaven sammen! Hvorfor ikke? Men hvordan skulle vi skrive sammenhengende, og samtidig? Joda, vi kunne ta for oss vær vår filosof, men teksten skulle fremstå som én tekst, og med så liten tid måtte vi på en eller annen måte samkjøre skrivinga. Dette skulle gjøres mens jeg satt hjemme i Hommelvik, og han satte på hybelen i Trondheim. Det var her Google Docs kom inn i bildet. En arena hvor filosofene møtes. Docs gir flere muligheten til å skrive og samkjøre tekst. Og dette uten at det blir krøll! Vi så tydelig at teksten utvidet seg i rekkortfart. Facebook Chat ble en effektiv kommunikasjonskanal.

Så hva har vi lært av dette? Jo, Google Docs og Facebook chat. Det ultimate samarbeidsverktøyet… I alle fall når det kommer til skriving av tekst.

Eksempal på hvordan det ultimate verktøyet kan brukes:

Torsdagen som var hadde vi offisiell avslutning på skolen, og tre lange skoleår er over. Vi på media hadde tidligere på dagen avslutning med kos, grilling og fotografering(selvsagt). Det er selvsagt alltid litt trist å si farvell med folk rundt seg, selv om en lenge har ventet at på at denne dagen skal komme. Men sånn er det vel når en stifter nye bekjentskaper, og sammen danne et fast mønster over lengre tid. Før eller siden tar det slutt, og en går inn i nye omgivelser. Avslutningskvelden bestod av taler fra både lærere og elever, musikalske innslag og servering av kake. Oss på media satt selvsagt samlet;) I alle fall de fleste!

Vel, mange vil vel være uenig i tittelen min. Teoretisk sett så stemmer det nok ikke heller. Med mindre den døra som lukkes skaper et trykk som åpner den andre døra som allerede står på gløtt…. *kremt* ….

Sommerferien er her, og jeg sitter her uten noen store planer. Til uken og over helga skal jeg på bursdagsselskap hos ei venninne i Moss, Lillian. Gratulerer så mye med dagen som var. Også blir jeg vel å rusle rundt i Oslo for å se om jeg finner noe interessant. Gleder meg! Sett bort fra at jeg har en del webarbeid å gjøre så blir det vel også litt hagearbeid, graving og bygging av veranda hjemme. Lite sannsynlig for at det blir noe lengre turer og opphold utenfor Trøndelag på meg denne ferien. Like greit det. Venter egentlig bare spent på skoleopptaket til høsten. Ønsker alle lykke til med den, og håper alle får det de har valgt! Selv er jeg ikke helt fornøyd med eksamenskarakterene i år. Lurer på hvor stort utslag det utgjør på vitnemålet mitt. Den kommer vel snart den også!

I løpet av sommeren skal jeg nok prøve så godt jeg kan å bloggeti-blogge.

Jada, jada, Eirin. Jeg blogger jeg blogger. Flink ja?

Sommerferien er ankommet, (hvis vi ser bort fra de dagene vi har gjort alt annet enn å være på skola). Skoleåret avsluttes med ball, grilling, taler og en skikkelig avslutning for hele trinnet, elever og lærere. Den offisielle(høytydelige) skoleavslutningen holdes i skolekantina i dag. En dag mange har sett frem til, men som også kan virke ekstra rart for noen. Det blir spennende å se hva folk driver med om noen år. Jeg har mye jeg skulle ha sagt, men akkurat nå vil jeg bare si; Lykke til videre alle sammen!

Jeg skal se å få blogget mer i løpet av sommerferien. Skal ikke se bort fra at det vil skje mer i hverdagen min da. Hvis ikke så blir jeg veldig lei meg Men det skal jeg da ikke bli?

I mellomtiden kan vi jo også nevne at hallprosjektet Din Arena, på Stjørdal, har fått seg en nettside; www.dinarena.com. Nå skal jeg ikke begynne å ramse opp alle funksjoner og tanker rundt plassering av objekter, komposisjonsprisnipper og avansert fagterminologi. Det skal da være ganske greit å se selv? Jeg klarte til slutt å sette meg ned og gjennomføre noen effektive intense timer. Ut poppet den siden. Mye konstruktiv tilbakemeldinger fra både Terje(Lærer) og Lasse(hez mah web partnerz in thiz prOject!) underveis.

Jeg blogger og jeg blogger. Ikke sant Eirin? :O

Uansett hvordan dette innlegget blir kommer jeg til å trykke på Publish når jeg ikke har mer å skrive.

Så, hva har skjedd i Tris hverdag den siste tiden da?

Det er ikke godt å si. Mye rart sånn egentlig. (uUh… Det der rima nesten). Jeg skal i alle fall ikke bli noe forfatter. Hum, vel… Den obligatoriske hovedmåleksamen, samt nynorsk trekkeksamen er gjennomført. Begge skriftlig selvsagt. Hvordan det gikk får vi ikke vi ikke vite før resultatene kommer. Det neste her er ganske morsomt; Ifølge de som sitter oppe i det øverste hylle har vi på Medier og Kommunikasjon brukt opp kvoten vår. Det vil si at vi nå har igjen kun en yrkesfageksamen. Null muntlig trekk for oss. Herlig ikke sant?

Hm, hva mer har skjedd? Tja, Tri våknet klokka 5 mandags morgen i håp om å kunne okkupere badet før det ble opptatt. Vellykket oppdrag! Kl 7 hadde han en oppvarmingstime (oOoo, oppvarmingstime?!). Jupp, oppvarmingstime. Spent nå? Hmm, vel, kl 0805 skulle han ha oppkjøring skjønner dere, men. Ingen sensor å se kl 0805. Tri satte der med kølapp nummer 001, og venta spent mens trafikkstasjonens ansatte suset forbi. Vips hadde Tri bestått, og selvsagt fått førerkortet!

Endelig kan man si. Men den lange opplæringa var verdt det. Med det vil jeg takke min flinke kjørelærer Emma, og selvsagt Fredrik, Ingrid Marie og Einar! To år med kjempefin kjøreopplæring!

Vel, nedtelling til skoleslutt. Det er nå igjen 11 skoledager av dette skoleåret! Neste uke braker mediaeksamen løs. Inntil da får jeg bare puffe meg gjennom de gjenstående skoledagene.

Igår kom jeg over en såkalt tweet hvor alle det ble oppfordret til å dele skolearbeidet de hadde liggende. Jeg bladde meg gjennom filarkivet mitt og ser at jeg har generert en hel masse skolearbeid som jeg siden aldri har hatt bruk for. Enn så lenge vil de ligge der helt til jeg en dag finner ut at jeg trenger akutt diskplass.

Jeg fulgte derfor opp denne oppfordringen fra Even Sandvold Roland, og har dermed begynt å legge ut skolearbeidet mitt på tjenesten Scribd. Alle dokumenter er lisensiert under Creative Commons. Det eneste jeg/lisensen krever er at kilden, altså meg, blir oppgitt på en skikkelig måte. Skolearbeidet er hovedsaklig oppgaver som på en eller annen måte er godkjent, og har karakteren 5 eller bedre. Dokumentene mine finner du her.

Jeg kaster ballen videre og oppfordrer andre til å dele skolearbeidet. Det kommer mange etter oss som vil være tjent med å ha tilgang til både ditt og mitt arbeid.

Hvor mye suksess nynorsktentamen var blir vel litt tidlig å si enda. Selvsagt forventes det at nåtidens ungdom behersker et helt nytt språk i løpet av noen skoletimer fordelt utover 10 mnd. Vurderingsgrunnlaget ligger på et nivå der det kreves full forståelse og beherskelse av det nye språket fra først time. Vel, jeg henger jo greit med. Men fortsatt, unødvendig! ;>

Noe mer kult var det jeg fikk høre i møtet med IT-tjeneste ved Trondheim Kommune, med tema sikkerhet og hosting, som vi raskt gikk gjennom. Det kule var at ingen tidligere interne systemer hos dem greide å matche det systemet lille meg lagde *smiiiiil*. Ja, det kom gjerne et ganske stort smil på meg. IT’S TRUE!

Nei, det er vel ellers ikke mye å skrive om. Hva er egentlig godt lesestoff på en blogg? Jeg har som sagt ingen rød tråd gjennom innleggene mine. Det forekommer alt fra nyhetsoppdateringer og produktlanseringer til personlige meninger og fritidssysler. Jeg har ikke så mye jeg skulle ha skrevet, sånn egentlig. Men dæh, så mye tull som kan ploppe ut av meg en gang i blant.