Tri M. Nguyen

(bilde: diplom med skrivefeil )

Lørdagen var det ut av senga og rett til NTNU. Som jeg også gjør ellers, sånn egentlig. Jeg trodde jeg hadde bil den dagen, men så hadde det lagt seg et tynt islag på veien tidlig på morningen. Så det ble ikke aktuelt å få lånt bil uten vinterdekk. Dermed ble det en smule mer stress for å rekke helgbussen. Uansett, The Pointer of No Return skulle delta på NM i programmering, NCPC. Må si jeg ikke visste hva laget het før selve dagen. Uka før var vi på en slik oppvarmingsrunde for å se hvordan det kom til å bli. Den dagen klarte vi hele én oppgave. Den fine Hello World oppgaven*kremt*. Tross det, møtte jeg, Anders og Johan opp på NM med mål om å vinne*dobbelkremt*.

For all del, vi kom ikke på sisteplass. I Norge var vi TOPPlaget på nedre halvdel av resultatlista! Samtidig sniffet litt i bunnen av første halvdel Jeg stilte med stort smil, tom mage, ark til å skrive på og noen syntaktiske innspill til laget, og litt forfatring av algoritmer. Programmeringsbiten var det Anders og Johan som tok seg av, siden de er litt mer dreven på det.

Pass opp folkens, neste år stiller vi sterkere!

Jeg avsluttet sommerferien med å annonsere at jeg skulle avtjene min tid som student hos NTNU. I skrivende stund har jeg kommet godt igang med studiene. Det kommer selvsagt noen utfordringer på veien. Det er ikke alltid like enkelt å tvinge seg selv opp kl 6 om morningen, for så å ta en buss som bruker 50 minutter – 1 time på å komme frem til byen. Deretter gå opp en 90 graders bratt bakke for å komme frem til campus, for så å måtte gå helt til den andre enden av campus for å rekke forelesningen som starter 0815. Jeg må si jeg er imponert over meg selv. Sånn skal det være!

Øvingsoppgavene kommer i tur og orden. Så gjelder det å få levert dem til riktig tid, og helst med riktige svar. Følelsen av å ha fullført et øvingssett må jeg si er fantastisk god. Følelsen av å ha veldig mye å gjøre på veldig kort tid er ikke så veldig god. Heldigvis har ikke den vist seg så veldig ofte. Følelsen av at “nå har alt stoppet opp, og dette er umulig” er ødeleggende. Da gjelder det bare å ta fatt i blyanten, masse ark, og ei bok du kan støtte deg på. Sånn, bokstavelig talt, og helst ei pensumbok. Ukens matteoppgaver var en skikkelig gjennomgang av ting en visstnok skulle ha lært fra før av. Min unskylding er at, “hey, jeg var mediaelev på VGS, jeg skulle ikke ha hatt den matematikken. Ikke min skyld at programfaget mitt tar meg ut av skolen og ut på ekskusjon”. Men, så tok jeg jo den matematikken, og dette er et signal på at det er på tide å lære seg det skikkelig! Det var en gedigen lettelse å sitte igjen med riktig, og kontrollert svar etter mange timer hodebry.

Snakk om hodebry. Natt til mandag satte jeg dypt inni det ene regnestykket, med meg hadde jeg Kiyu – Kieu Ly, her real name – for å støtte meg opp i min kamp mot tallene. Masse takk henne! (We’re the best!). Jeg må si det er ganske gøy å regne matematikk. Er dere ikke enige? – Men det er veldig frustrerende å ikke få løst det ene stykket etter å ha brukt mange timer. Løsningen kom ikke den natta som vi avsluttet rundt 3-4 tiden. Dagen etter var det ingen nåde. Tallene skulle synke til bunns!

Sett bort fra studiene så har jeg tatt på meg noen små weboppdrag jeg knoter med for å ikke falle helt ut av det. Det kan være farlig å legge ifra seg ting over lengre tid. Som alt annet kan det forsvinne!

Jeg fant også forleden en billig og brukt Playstation 2 på GameStop. Mens jeg var litt nølende til ideen var det en veldig engasjert Kiyu som satte meg på sporet igjen \o/ – Vel, er ingen fan av Playstation, men jeg føler at jeg må spille gjennom den ene tittelen de har. Final Fantasy. Hittil har jeg spilt spillene opp til 9, ikke at jeg har runded rubbel og bit før 6. Men jeg mangler å gjennomføre de senere titlene, X og XII. Jeg kaptret den siste Kingdom Hearts de hadde på GameStop i Trondheim, og FFX fikk jeg av en fantastisk Bjarne (business talk over Twitter). Nå venter jeg kun på en minnebrikke før jeg setter igang!

Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

Mandag 3.august startet jeg min ferd mot Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU). Visstnok hadde ikke studiene mine startet enda. Jeg var på vei til et oppfriskningskurs i matematikk. På forhånd hadde jeg studert kartet over campus nøye. Det resulterte at jeg gikk i luftlinje med øynene lukket fra bussstoppet ved studentersamfundet, opp en milevis lang bakke mot hovedbygget (zhe picture), over plena(her skal jeg få tatt et bilde. Det er en ganske snedig sti over den. Deretter bortover en lang og bred gate før jeg stoppet i enden og lukket opp øynene. Hah, der var bygget jeg “lette” etter.

Mitt estimat sier at det var rundt 400 +/- studenter i det auditoriet som skulle oppfriske mattekunskapene. Til nå må jeg si dette var læring på det høyeste. På en uke hadde jeg gått gjennom pensum fra ungdomsskolen til og med VGS(1T, R1/2MX og R2/3MX). Folk er spørrende når jeg sier jeg gikk Medier og Kommunikasjon på VGS. “Hvordan i huleste kom du inn her da? Du hadde da ikke R1?”. Jo, jeg hadde R1. Midt oppi min travle*host* mediahverdag fikk jeg putte inn mattefaget R1. Det gikk bra men endte dårlig. Ekskusjon, kenyatur, praksis og ferie like før eksamenstid bidro ikke så veldig mye til å styrke mattekunskapene. Pensum ble gjennomgått fort og effektivt. R1 og R2 pensum gikk om hverandre, så jeg satte der ganske spørrende til alt det nye jeg fikk servert. En gang var jeg en “reser” i matte. Nå er jeg en ettersleper. Men jeg trøster meg med at pensumgjennomgangen hadde pensum som var beyond min oppbygde mattekunnskap.

Det skal også nevnes at jeg har en skolevei som tar en time hver vei (ja, bussen er treg). Grovt regnet blir det at jeg sitter på bussen 1 mnd i strekk, etter 10 mnd på NTNU. Denne tiden skal brukes effektivt til både søvn og last-minute-eksamenslesing.

En sommerferie fyllt med mye arbeid og masse dødtid er snart over. I hagen har vi gravd vekk bunnen av den bratte bakken, og satt opp en steinvegg. Alle soveromsvinduene er byttet ut, og vi har fått ny veranda(uferdig). Dette er noe av det jeg har knotet med i sommer.

Som de fleste kanskje vet så ble svar på opptakssøknadene til høyere utdanning nylig lagt ut. En del av meg forventet å få førsteønsket oppfyllt, men den andre delen sammenliknet skoleårene og så at det var en viss formsvikt det siste skoleåret, og derfor var den delen noe mer usikker. Nervene løp i alle retninger da det var igjen få dager til hovedinntaket. Selv om jeg visste at det ikke hjalp noe på at jeg satte og “sutret” dagen lang.

Inntaket ble som tidligere år lagt ut noen dager før den egentlige oppsatte datoen. Jeg, så sikker som jeg var, fløy i taket av forskjellige grunner. En, jeg hadde kommet inn. To, jeg hadde kommet inn. Tre, jeg hadde kommet inn! Sånn går det når en ikke er fornøyd med selv seg og håper på det beste, men forventer det verste. Så, vil dere vite resultatet?! De fleste vet det vel allerede Jeg skal om få dager begynne på min bachelorstudium i Informatikk ved NTNU

Lykken som kom der og da delte jeg med mine Twittervenner. Men det var flere enn bare mine Twittervenner som snappet opp den. Rune, overingeniør ved IME-fakultetet, NTNU, så tweeten min og sendte meg en liten gratulasjon. Takk! Og her starter min karttegningskariere.

Det kom noen tweets fra Rune om noe åpent kartsystem han holdt på å knote med. Nysgjerrigheten min klikket på lenkene og ble ganske imponert over et ganske så detaljert kart over NTNU. Jeg måtte bare kaste meg over tjenesten. Det endte med at jeg tegnet en oversikt over den videregående skolen jeg gikk på. Ole Vig VGS:

View Larger Map

Bli gjerne med og fullfør den du også!

Hva er Twitter? Jeg skal være kortfattet og la videoen forklare resten. Vi kan kort si at Twitter er en mikroblogg-tjeneste. Det eneste den gjør er å spørre deg om hva du holder på med akkurat nå. Et typisk spørsmål vi stiller til venner, familie og kjente for å starte en samtale, eller bare for å holde seg oppdatert på hva den andre gjør. Men det er ikke så enkelt holde deg oppdatert med hva alle dine venner, kjente, eller “interssante personer” gjør. Med Twitter kan du på 140 tegn dele alle dine tanker og nåværende aktiviteter med andre som velger å følge med på dine hverdagslige oppdateringer, og samtidig muligheter til å gi respons til andre.

Det jeg ville ha frem er at jeg har tatt det litt lengre som å kjøpe et lite handy program til telefonen min som gjør at hver twittermelding som går direkte til meg, eller som nevner meg, popper opp på telefonen min som en ny melding. Nå har Twitter plutselig blitt en effektiv måte å få kontakt med meg på. Så det er bare å kaste seg over Twitter og spame meg ihjel!

Min Twitterside finner du her: http://twitter.com/itmn/

Nå, ett år etter iPhone 3G ble lansert, kommer iPhone 3G S. Den er ventet å være i norske butikker 31.juli. Mens vi venter kan vi kose oss med kjærlighetssangen til Julian Smith: “Got My Mac On With iPhone 3G S.”

Morten Røviks bloggpost var det siste som måtte til for å få meg hekta på denne sangen.

Fant denne på bloggen til Robert.

photo credit: arimoore

Som mitt forrige innlegg fortalte så reiste jeg til Moss like etter skolen sluttet og sommerferien begynte. En kjempekoslig tur! Jeg ble forleden fortalt at jeg skulle skrive mer om hva jeg foretar meg i hverdagen min. Vel, i grunn skjer det ikke så altfor mye. Hjemme driver vi å skifte alle vinduer, bygge veranda og stable storstein. Så det er i all hovedsak det jeg har drevet med siden jeg kom hjem.

For to dager siden fikk jeg en fin pakke i posten. Jeg er en ikke-så-stolt-eier av en Koss Porta Pro. God lyd til lite penger, men den lugger som bare det. Den er vel rundt 5-6 år gammel og mistet plutselig lyd på den ene siden. Koss har livsgaranti på alle deres produkter. Noe som sier at jeg om 50 år kan få reparert mitt ødelagte Koss-sett, mot kvittering. Selv er jeg ikke så altfor flink til å ta vare på kvitteringer på ting jeg har kjøpt. Det er vel ikke alle forhandlere som er så nøye med kvittering for å bytte inn Koss-utstyr. Men i stedet for å farte rundt for å få byttet inn headsettet i en butikk, tok jeg kontakt med Koss og lurte på om jeg fikk reperasjon på settet. To dager senere fikk jeg et nytt elementsett i posten som tillot meg å bytte ut det gamle paret selv. Fantastisk! Nytt sett uten å slite meg ut

Må også nevne at jeg gikk til anskaffelse av navigeringsprogrammet Navigon til iPhonen min. Et fantastisk program som forvandler iPhonen til en fullblods bil-GPS. Med denne ved siden av meg kjørte jeg “feilfritt” til forskjellige plasser i Oslo. Blant annet Bislett Kebab og Colloseum Kino. Dette ble en ganske billig GPS, sett bort fra kostnadene for iPhonen som om ikke lenge runder ett år. Denne sparte meg for masse tid da jeg skulle finne frem på Stjørdal for noen dager siden. At jeg har gått skole der i tre år har ikke gjort meg så veldig kjent med plassen. Jeg kan mer eller mindre bare veien til og fra skole og bussholdeplass. Så for dere som har iPhone, kjøp dere dette programmet. For andre, kjøp dere en GPS! Det er så fascinerende å høre en datamaskin fortelle deg hvor du skal kjøre. Rett og slett. “Sving til høyre nå GOD DAMMIT!”.

Kort oppsummert så har jeg hittil i ferien vært i Moss, harrytur(jeg kjørte bare godis og et par sko tho), kjørt rundt i Oslo, sett Transformers 2(WUHU!), spist på Bislett Kebab house(yey), gravd masse jord og bært tunge steiner.

Ut på tur igjen. Jeg vil vel vøre ganske innaktiv den neste uken. Akkurat nå sitter jeg i hjertet av Moss. Bowling og kebab.

Utrolig at flyet mitt var 30 minutter forsinka. Jeg som alltid reiser til riktig tid om vinteren når alle andre fly rundt meg er forsinket på grunn av været. Igjen så møter jeg frekke mennesker i boardingkøa. De later som om de bare skal stå og vente til køa tar slutt før de går inn. Men ser du på gulvet foran deg så ser du en bag de sleper på siden av seg som sakte men sikkert glir inn foran deg. Beklager til gamla som prøvde seg foran meg. Jeg dyttet den fin bort med foten min. Jeg viser ingen sympatu til uhøffelige gamlinger, beklager. Hadde hun hatt et smil om munnen så hadde jeg gitt henne plassen i køa.

Jaja. Nå er det filmtid. Får se om jeg kommer tilbake med mer^^

(Nei, dette innlegget er ikke på 140 tegn;] ). Jeg hører stadig mer snakk om sosiale medier. Men hva er nå dette forno? Vel, en kan nesten kjenne smaken av det bare ved å si det. Rett og slett at mediene blir brukt for sosialisering. Kort sammenfattet kan en si at sosiale medier er nettverk og systemer hvor innholdet både er laget, og samtidig deles mellom flere brukere. Gode eksempler på dette er jo Facebook, Twitter og Youtube.

Mange, spessielt eldre, vil kanskje si at dette er en mote blant den yngre generasjon som snart forsvinner. Fordi dette har jeg hørt mange ganger. Men også blant de såkalte, eldre, er det også flere og flere som har begynt å ta i bruk denne sosiale kanalen. Det som har streifet meg mens jeg var elev ved Ole Vig VGS var at flere og flere av de kommunale- og fylkesansatte tok i bruk disse mediene for å både gi informasjon, men også for å få tilbakemeldinger. Et godt eksempel på at dette har fungert var en episode(midt i russetida) hvor jeg oppfordret Roger Rein, Informasjonsjef for Fylkestinget i Nord-Trøndelag, og NTFK (Nord-Trøndelag fylkeskommune), til å starte diskusjon rundt læringsplatformen som blir brukt i skolene i fylkeskommunen. I min “tweet” lenket jeg til Ida Aalens blogginnlegg hvor hun deler sin erfaring med It’s Learning.

Dette førte til at Roger opprettet et blogginnlegg hvor han oppfordret leserne til å gi tilbakemeldinger i form av diskusjon og innspill. Debatten om It’s Learning, på Twitter, ble fulgt med hashtagen #itslearning. Videre inn i diskusjonen dukket også produsenten av It’s Learning opp på Twitter, og fortalte at de hadde åpnet en idèportal hvor brukere av It’s Learning kunne legge inn forslag til forbedringer. Joda, det nytter. Sosiale medier trenger kanskje ikke ene og alene få kredit for denne episoden, men dette er et fint eksempel på hvordan det fungerer.

I lørdagens papirutgave av Adressa ble også sosiale medier tatt opp. Fokuset var rettet mot NTFK. Politikerne i NTFK har også tatt i bruk disse kanalene på en aktivt måte. Blant annet ved å få hjelp til taler og innspill til saker. Saken om It’s Learning ble brukt som et eksempel om hvordan sosiale medier ble brukt. <Usakligheter> Jeg ble selvsagt nevnt som “en elev ved Ole Vig Videregående skole”. Vel å vite at jeg formelt avsluttet Vg3 to dager tidligere. *kremt* (jeg som ikke abonnerer på avisa får jo selvsagt ikke med meg dette da).</Usakligheter> Roger Rein har i et blogginnlegg skrevet litt om “situasjonen i NTFK”.

Jeg skal prøve å avslutte dette innlegget ganske brått ved å oppsummere det hele med at disse sosiale mediene er kommet for å bli!

Jeg er forresten en sør-trønder.