Tri M. Nguyen

… selv etter en lang fredag. Jeg skinte plutselig opp under en forelesning idag. Samtidig som det kom et lite “hihi” fra meg. Dette er grunnen. Det var da jeg så denne meldingen fra Kiyu:

hihi^^ Kiyu, jeg har satt av hele dagen! :]

Ikke mye skal til før jeg ikke lenger kjenner meg igjen. Det hender ofte at jeg tenker på det. Har jeg blitt for flink? Det er vel ikke helt ukjent at jeg gjennom Ungdomsskole og VGS kriget i toppen hos resten av deadline-arbeiderne. Lange dager på skolen som gjerne gikk ut mot kveld, og natt. Nå setter jeg meg faktisk ned og jobber med skolearbeidet, og skikkelig skal det gjøres. Gjerne lenge før deadline. Et eksempel på dette er at jeg, i forrige semester, hadde et emne hvor alle innleveringsoppgaver lå tilgjengelige. Det jeg gjorde var å frese gjennom alle øvingene som gjensto for de siste to månedene. For da fikk jeg jo enda mer tid til de andre innleveringene (?).

Greia er jo at den gangen jeg la innsats i skolearbeidet kun før deadline, hadde jeg alltid tid til alt annet! Nå er det umulig å “reservere” tid til andre ting enn skole, og da mener jeg umulig. Det er nesten litt synd. Har fått henvendelser om events noen mnd frem i tid. Et prosjekt her og der. Likevell ligger jeg lavt og ser an på hvordan skolearbeidet utvikler seg. Dette kan da umulig være sunt for noen?

Veldig morsom utvikling, men samtidig skremmende!

Jeg har mine teorier:

1. jeg har blitt forhekset
2. hypnotisert kanskje?
3. jeg vet sannelig ikke…
4. kanskje jeg bare har havnet på riktig sted?

Fredag kveld gjorde Mai Linh meg oppmerksom på Stormbergs Haitikampanje hvor de ga en dagsomsetning til nødhjelpsarbeid *thumbs up*. Jeg måtte se meg selv slått i det jeg ikke rakk kampanjen, men ny jakke trengte jeg. Jeg ravet derfor rundt i nettbutikken og fant den “ultimate jakke”, denne i sort med mønster. Da jeg skulle bestille viste det seg at størrelsene som var aktuelle for meg ikke lengre var på lager. Nedtur? Eh, ja! Hvem skal man skyve “frustrasjonen” på kl 2 på natta? Jo, Twitter(som forsåvidt hører på hva du har å si til enhver tid av døgnet). Kort tid etter jeg la inn meldingen(jeg telte 2 minutter) fikk jeg respons fra daglig leder, og gründer Steinar J. Olsen, om forslag til en annen farge med alle størrelser tilgjengelig. Jeg vurderte selvsagt den også, og så ubeslutsom som jeg var(/er) satte jeg like gjerne og grublet ut natta.

Kl 5.30 kunne jeg ikke lengre leve med å se meg slått. Dette måtte gjøres om til WIN! 5.31 la jeg derfor inn en bestilling på jakka. Kl 10.59 fikk jeg gladmelding fra Stormberg og markedskonsulent, Hege Nilsen Ekberg, om at de hadde igjen et fåtall av den jakka jeg siklet etter. På grunn av min antatte leggetid våknet jeg ikke før 11.30. Og svar fra meg fikk hun så fort jeg kom meg på nett igjen. Bestillingen min ble derfor endret, og jeg venter ny jakke!

Nok en gang vil jeg takke Stormberg for den kundeopplevelsen jeg fikk. Helt fantastisk!

Travle dager, travle netter, travle helger. Alltid travelt. Vårsemesteret 2010 startet for to uker siden for fullt med forelesninger, øvinger og innleveringer. That’s how I roll baby!

Steve Jobs dukket plutselig opp på bloggen min den 7. oktover 2009, og siden den gang har det ikke vært mye til aktivitet. Det var neppe hans tale som fikk meg til å logge av. Det var heller min kreative hjernehalvdel som gikk tom for batteri. Startkablene var slitte, og jeg har ikke fått tak i noen før nå.

Ved semesterstart høst 2009 fikk jeg muligheten til å være med på NTNUs “lille” campuskart-prosjekt. Litt jobbing måtte til. Mellom dagene stakk jeg ut og sprang rundt NTNUs områder i Trondheim med en GPS i hånda (dere kan lese om prosjektet her: http://ntnukart.wordpress.com/), som senere ble plottet inn i OpenStreetMap.org. Flying start, men det ble litt mer hektisk med skolearbeidet mot slutten. NTNUs områder har funnet veien til kartet, og jeg skal fortsette awesome-arbeidet dette semesteret også. Så om kort tid blir jeg å løpe rundt i Trondheim med GPS igjen

Mitt første semester var unnagjort 16.desember 2009 kl 1030. Det å reise seg fra den svette stolen i tennishallen borte ved Trondheim Spektrum den 16. desember var noe det herligste jeg har opplevd på lenge. Første delkapittel fullført, bokmerket skuvet godt inn, og boka slått hardt sammen. Nå var det bare å lene seg godt tilbake, sprette julebrusen, og nyte den fantastiske juleferien, hjemme! I år var jeg ikke å ravet rundt i Stasjonsfjellets lokaler, ei i Oslo City. Jul 2009 skulle skje hjemme!

Erfaring fra eksamenene sier noe som at, må man nilese til eksamen, da er man dømt til å feile. Hvis det er tilfelle så har ikke faget vært interessant nok, eller som andre ville ha sagt, da har man ikke jobbet nok med det. Vel, flere faktorer spiller kanskje inn. Men denne modellen besrkiver mine erfaringer for høsten 2009. En mindre produktiv periode. Mye å gjøre? Ja. Mye som skulle ha vært gjort? Ja. Gjort nok? Nei. Gått bra? Bedre enn ventet! Karakterene viser i alle fall at jegi kke har vært på latsida!

Snakk om dette semesteret, så ubeslutsom som jeg er. To obligatoriske fag + valg av perspektivemne + valgfrittfag, som i grunn skal utgjør 15 studiepoeng. På min ferd gjennom emnelista fant jeg ett fag som spratt opp og viste tydelig at det var tilstedet, Medienes Publikum (ala mediepsykologi). Som noen kanskje vet så gikk jeg tre år Medier og Kommunikasjon ved Ole Vig VGS før jeg tok turen mot NTNU. De tre emnene jeg endte opp med å velge mellom var Medienes Publikum, Pedagogisk Programvare og Innføring i medisin for ikke-medisinere. Mens jeg har grublet på dem fikk jeg høre både det ene og det andre:

• “What would BG do?” (BG: Bjørn Gunnar -> min mediepsykologi-/historie-/journalistikklærer fra VGS)
• zzzzZZzzz
• JA, TA MEDISIN!!!
• Medisin? Lege som koder?
• Pedagogikk Tri, pedagogikk…
• raaaandom

Jeg har lett for å interessere meg innenfor ting som egentlig ikke har noe med de typiske tingene jeg driver med. Vel, for å gjøre en lang historie kort. Jeg TROR jeg endte opp med Pedagogisk programvare + medisin. Ja, jeg tror. Vi får se da vettu.

Nå om dagen er det mange som venter på svar på mail, fra meg. Ja, ting går litt tregt akkurat nå, men det kommer seg

Uten å helt vite hvilket ord jeg skal sette på det. Så finner jeg denne videoen veldig dyp og rørende, men samtidig “opplysende”.

Steve Jobs’ 2005 Stanford Commencement Address

(bilde: diplom med skrivefeil )

Lørdagen var det ut av senga og rett til NTNU. Som jeg også gjør ellers, sånn egentlig. Jeg trodde jeg hadde bil den dagen, men så hadde det lagt seg et tynt islag på veien tidlig på morningen. Så det ble ikke aktuelt å få lånt bil uten vinterdekk. Dermed ble det en smule mer stress for å rekke helgbussen. Uansett, The Pointer of No Return skulle delta på NM i programmering, NCPC. Må si jeg ikke visste hva laget het før selve dagen. Uka før var vi på en slik oppvarmingsrunde for å se hvordan det kom til å bli. Den dagen klarte vi hele én oppgave. Den fine Hello World oppgaven*kremt*. Tross det, møtte jeg, Anders og Johan opp på NM med mål om å vinne*dobbelkremt*.

For all del, vi kom ikke på sisteplass. I Norge var vi TOPPlaget på nedre halvdel av resultatlista! Samtidig sniffet litt i bunnen av første halvdel Jeg stilte med stort smil, tom mage, ark til å skrive på og noen syntaktiske innspill til laget, og litt forfatring av algoritmer. Programmeringsbiten var det Anders og Johan som tok seg av, siden de er litt mer dreven på det.

Pass opp folkens, neste år stiller vi sterkere!

Anders, en medstudent, spurte meg under ex.phil seminar om jeg hadde hørt om Google Docs. Meg? Jeg? Jo, selvsagt hadde jeg hørt om Google Docs! Der satte jeg og bladde opp den ene av mine to dokumenter i Google Docs; notater fra første naturfagtime i førsteklasse på VGS. Jeg var jo selvsagt en aktiv bruker av Docs!

Noen dager før deadline fant Anders ut at vi kunne skrive oppgaven sammen! Hvorfor ikke? Men hvordan skulle vi skrive sammenhengende, og samtidig? Joda, vi kunne ta for oss vær vår filosof, men teksten skulle fremstå som én tekst, og med så liten tid måtte vi på en eller annen måte samkjøre skrivinga. Dette skulle gjøres mens jeg satt hjemme i Hommelvik, og han satte på hybelen i Trondheim. Det var her Google Docs kom inn i bildet. En arena hvor filosofene møtes. Docs gir flere muligheten til å skrive og samkjøre tekst. Og dette uten at det blir krøll! Vi så tydelig at teksten utvidet seg i rekkortfart. Facebook Chat ble en effektiv kommunikasjonskanal.

Så hva har vi lært av dette? Jo, Google Docs og Facebook chat. Det ultimate samarbeidsverktøyet… I alle fall når det kommer til skriving av tekst.

Eksempal på hvordan det ultimate verktøyet kan brukes:

(bilde: solnedgang fra Munkholmen. Tur med IDI, NTNU)

Tittelen er litt inspirert av atomistene*kremt*. Jeg er vel ingen stor filosof, men jeg trenger et sted å lufte meg jeg også. Ser ut som denne bloggen blir mitt tomme rom.

Uka som har gått har bestått av både det ene og det andre. Jeg vil gjøre masse, men har ikke tid til alt. Innleveringsoppgavene er selvsagt prioritert over annen snedig påfunn, men det er ikke så lett når linsa blir vridd ut av fokus. Jeg er innstilt på å få gjort dem ferdig så fort som mulig, men jeg er også stilt inn til å gjøre alt samtidig! Noe som er litt umulig. Nei og nei. Jeg er jo helt håpløs. Lurer på om dette merkes på blogginnleggene mine.

Jeg vil også vende oppmerksomheten mot Kiyu som nå har tatt turen til England, og UEA, og skal starte et nytt kapittel som student. Alle lykkeønsker til deg (det blir vel mange av dem;D ). I know you know how to keep in touch with the rest of the world. You’re an expert! I’m so excited, and very happy for you!

De som følger meg på Twitter har sikkert lagt merke til en småfrustrert Tri som uviten ikke lengre hadde kontakt med eposten sin. Nux.no har lenge vært min trofaste web- og DNS-host i mange mange år. Jeg kan telle tilbake 7 år. For det vil jeg takke Karl Tommy and his crew for å drifte en slik server.

Nux, jeg har desverre vokst ifra deg. I det siste har du vært litt ustabil, som også var medregnet - Greia nå er at serveren står ganske stødig, men DNS-ene mot serveren streiket, som medførte at epost som ble sendt til meg aldri ble routet til meg i løpet av en viss tidsrom. Mer slik kan jeg se for meg komme i fremtiden, og nå som jeg venta jobbmail o.l. Derfor gikk jeg innkjøp av et større webhotell hos ProISP hvor jeg fra før av hadde sidene til Visual Web. Litt kluss ble det i starten, men nå ser det ut som alt er oppe og kjører som det skal igjen.

Dette var ikke ment som ris eller refs til noen. Kun meg og mine behov som førte meg i denne retningen. Så folkens, send meg masse e-post, nå når det fungerer ! ;D

Jeg avsluttet sommerferien med å annonsere at jeg skulle avtjene min tid som student hos NTNU. I skrivende stund har jeg kommet godt igang med studiene. Det kommer selvsagt noen utfordringer på veien. Det er ikke alltid like enkelt å tvinge seg selv opp kl 6 om morningen, for så å ta en buss som bruker 50 minutter – 1 time på å komme frem til byen. Deretter gå opp en 90 graders bratt bakke for å komme frem til campus, for så å måtte gå helt til den andre enden av campus for å rekke forelesningen som starter 0815. Jeg må si jeg er imponert over meg selv. Sånn skal det være!

Øvingsoppgavene kommer i tur og orden. Så gjelder det å få levert dem til riktig tid, og helst med riktige svar. Følelsen av å ha fullført et øvingssett må jeg si er fantastisk god. Følelsen av å ha veldig mye å gjøre på veldig kort tid er ikke så veldig god. Heldigvis har ikke den vist seg så veldig ofte. Følelsen av at “nå har alt stoppet opp, og dette er umulig” er ødeleggende. Da gjelder det bare å ta fatt i blyanten, masse ark, og ei bok du kan støtte deg på. Sånn, bokstavelig talt, og helst ei pensumbok. Ukens matteoppgaver var en skikkelig gjennomgang av ting en visstnok skulle ha lært fra før av. Min unskylding er at, “hey, jeg var mediaelev på VGS, jeg skulle ikke ha hatt den matematikken. Ikke min skyld at programfaget mitt tar meg ut av skolen og ut på ekskusjon”. Men, så tok jeg jo den matematikken, og dette er et signal på at det er på tide å lære seg det skikkelig! Det var en gedigen lettelse å sitte igjen med riktig, og kontrollert svar etter mange timer hodebry.

Snakk om hodebry. Natt til mandag satte jeg dypt inni det ene regnestykket, med meg hadde jeg Kiyu – Kieu Ly, her real name – for å støtte meg opp i min kamp mot tallene. Masse takk henne! (We’re the best!). Jeg må si det er ganske gøy å regne matematikk. Er dere ikke enige? – Men det er veldig frustrerende å ikke få løst det ene stykket etter å ha brukt mange timer. Løsningen kom ikke den natta som vi avsluttet rundt 3-4 tiden. Dagen etter var det ingen nåde. Tallene skulle synke til bunns!

Sett bort fra studiene så har jeg tatt på meg noen små weboppdrag jeg knoter med for å ikke falle helt ut av det. Det kan være farlig å legge ifra seg ting over lengre tid. Som alt annet kan det forsvinne!

Jeg fant også forleden en billig og brukt Playstation 2 på GameStop. Mens jeg var litt nølende til ideen var det en veldig engasjert Kiyu som satte meg på sporet igjen \o/ – Vel, er ingen fan av Playstation, men jeg føler at jeg må spille gjennom den ene tittelen de har. Final Fantasy. Hittil har jeg spilt spillene opp til 9, ikke at jeg har runded rubbel og bit før 6. Men jeg mangler å gjennomføre de senere titlene, X og XII. Jeg kaptret den siste Kingdom Hearts de hadde på GameStop i Trondheim, og FFX fikk jeg av en fantastisk Bjarne (business talk over Twitter). Nå venter jeg kun på en minnebrikke før jeg setter igang!